Ungdomsskolen

Når jeg var ferdig i 7.klassen måtte jeg inn til Sortland for å begynne på ungdomsskolen. Det var starten på en annerledes hverdag: jeg måtte blant annet begynne å ta buss, det var en skole med flere hundre elever og mye større klasser. Den største sorgen var kanskje at jeg skulle begynne i en klasse hvor jeg nesten ikke kjente noen, og at venninnene mine fra klassen under enda hadde et år igjen på barneskolen. 

Frykten for å begynne i en helt ny og ukjent klasse gikk heldigvis kjapt over, og jeg fikk meg nye venner. Og på ungdomsskolen fikk vi også gjøre mye gøy. Vi gjorde mye sosialt sammen som klasse - både i og utenfor skoletiden. Rent faglig er det nok eksperimentene jeg husker best, blant annet når vi skulle se hvordan kostholdet påvirket oss gjennom dagen. Vi spiste ikke frokost hjemme, og ble delt inn i tre grupper, hvor vi en dag hver skulle spise følgende meny: 

• Sunt med grovbrød med pålegg og melk.

• Ingenting 

• Usunt med loff med nugatti og cola.

Det tok lang tid før det fristet med en skive nugatti eller et glass cola igjen. Men vi satt igjen med god kunnskap om hvorfor kostholdet er så viktig.

Videregående skole

Etter ungdomsskolen gikk turen videre til Sortland Videregående skole. Etter litt frem og tilbake falt valget på studiespesialiserende, etter at både idrettslinja og medier og kommunikasjon var oppe til vurdering. 

På VGS hadde jeg blant annet valgfagene entreprenørskap og bedriftsutvikling, markedsføring og ledelse og økonomistyring. Det var i disse timene interessen for markedsføring, økonomi, ledelse, bedriftsstyring og strategi ble vekket. Hadde jeg ikke hatt disse valgfagene på VGS hadde jeg nok valgt en annen studieretning når veien etter videregående skulle pekes ut.

Det var i faget entreprenørskap at interessen virkelig ble vekket. I de to skoleårene jeg hadde faget fikk jeg være med å drifte to (helt ulike) ungdomsbedrifter. Den ene bedriften skulle lage en kaffekapsel som fungerer som en brusetablett. Tabletten og varmt vann i en kopp og vips så har du ferdig kopp kaffe - enkelt og greit. Den andre bedriften snekret rustikke møbler, hvor forretningsideen var at materialet skulle være gjenbruk. Mengden materialet som kunne gjenbrukes var lav - så det var ikke alltid det lot seg gjøre. Men vi fikk levert en del produkter til fornøyde kunder. Vi fikk reise både til Bodø på fylkesmesterskap hvor vi begge årene vant priser, og med kaffebedriten fikk vi dra på internasjonal messe i Riga, Lativa. I løpet av denne perioden lærte jeg mye om det å starte og drive en bedrift, salg, markedsføring, ledelse og økonomi. Dette var et felt jeg synes var veldig interessant, gøy og givende å jobbe med - og jeg var dermed klar til å søke studie. Eller?

Folkehøyskole

Selv om jeg likte å jobbe med markedsføring på videregående, var jeg enda litt usikker på om det var den studieretningen jeg ønsket å ta. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre, men var innstilt på at jeg skulle studere noe. Jeg gikk litt til karriereveiledning for å prøve å finne ut hvilken studieretning som passet best for meg. Det var helt til vi samlet oss for øving til den årlige bygderevyen hjemme. To av skuespillerne der gikk på folkehøyskole dette året og de stortrivdes. Etter å ha snakket med dem og googlet litt hva folkehøyskole egentlig er, var jeg ikke i tvil. Så var plutselig søknaden til Karmøy Folkehøgskule sendt, og noen dager kom beskjeden om at jeg hadde fått plass. Jeg søkte studiet bare for å være på den sikre siden, men pakket kofferten og satt meg på flyet til vestlandet.

Året på Karmøy er ett av de beste årene i mitt liv. Jeg hadde skjønt på de hjemme på revyen at folkehøgskole var bra, men ikke SÅ bra. Jeg hadde linjene “Multisport” og “Reiseliv med spansk”. Så i løpet av året fikk jeg testet mange ulike idretter, reist mye, jobbet litt med spansken og lært litt reiselivsteori. Jeg lærte utrolig mye dette året - både “teori” fra linjene mine og valgfagene mine, men ikke minst om meg selv. Året på folkehøyskole har uten tvil hatt en stor innvirkning på den personen jeg er i dag. I tillegg til å ha lært og opplevd mye ble jeg også kjent med en haug flotte mennesker fra hele landet, mange jeg enda har god kontakt med den dag i dag. Alle burde ta seg et år på folkehøyskole.

Universitetet

Etter å ha gått et år i barnehage for voksne (som min søster kaller det), var jeg klar til å begynne på studiene. Valget falt på en bachelor i internasjonal markedsføring ved Nord Universitet, som også var det jeg søkte året før folkehøyskolen. Valget falt på denne bacheloren fordi:

• Det var en bachelor i markedsføring

• Jeg godt kan tenke å meg å jobbe globalt, derfor passet det internasjonale fokuset godt

• Den hadde faget “sjømat”, og oppdrettnæringen er en næring jeg synes er veldig interessant

• Det er kort vei fra Bodø hjem til Sortland.

Jeg er veldig fornøyd med valg av bachelor, og jeg elsket markedsføringsfagene. Bedriftsøkonomi, matematikk og økonomifagene var litt trå i starten. Men etter hvert som jeg knakk noen koder, vokste de ganske mye på meg. Derfor ble mine vanlige valgfag byttet ut med økonomifag, slik at jeg hadde fagene som kvalifiserer til et opptak til masteren siviløkonom. Etter å ha fullført bacheloren følte jeg at jeg enda ikke var helt ferdig med studentilværelsen, så jeg søkte og kom inn på masteren i økonomi. Her hadde jeg spesialiseringen internasjonal handel og markedsføring, så jeg fikk et enda dypere dykk ned i det jeg hadde lært på bacheloren.

Jeg stortrivdes som student i Bodø, både på skolebenken og studentlivet utenfor. Jeg engasjerte meg tidlig i fakultetsforeningen til Handelshøgskolen - hvor jeg satt som leder for karrieredagene, markedsansvarlig og leder. Jeg avsluttet studietiden min i Bodø med å sitte som markeds- og informasjonansvarlig i Studentorganisasjonen i Bodø.